Kollektivsystemet. For det første er det gratis (1). For det andre går det busser i alle retninger, hele tida. Det påstås at det alltid går et tog, men virkelig – det går alltid en buss! Uansett hvor du skal, når som helst på døgnet. Riktignok kan det ta litt tid, men herre min, det er da en stor by. Jeg lurer skrekkelig fælt på hvor mange busser det er i Buenos Aires til sammen. Jeg tipper det er så mange at det ikke er mulig å parkere alle samtidig, slik at det alltid må være noen på veiene. I tillegg er det subte’n, som er veldig effektiv. Alt dette liker vi.
Demonstrasjoner. Temmelig ofte ser jeg en bøling med folk med noen slitte banner, hvor minst en av dem skriker i en ropert. Jeg forstår ikke hva de sier, men de virker veldig sinte og vil ha rettferdighet. Onsdager er visst spesielt ille; vi måtte bytte klasserom på onsdager fordi det vi hadde vendte ut mot gata og der var det så mye demonstrasjoner og bråk.
At det går an å gå på apoteket for å betale en regning. Det kalles ”pago fácil”, og er visst for at du skal slippe å gå i banken der man gjerne må vente lenge. Jeg måtte vente ganske lenge på apoteket også, for det var mange som skulle betale regninger, men heldigvis hadde de sjokolade der som jeg kunne kjøpe og spise mens jeg stod i køen.
At noen tydeligvis tror det går an å mase seg til et kyss eller mer. Jeg blir litt satt ut av intense ”por qué noooo?” og ”por favooooor”, og vet ikke helt hvordan man responderer på slikt. En utfordring både på det sosiale og språklige plan.
Hvor lang tid det tar å betale i kassa på supermarkedet.
At man kan kjøpe en flaske vin til 4 kroner.
At det er politimenn i alle gater. Jeg får veldig ”Politimester Bastian”-følelse av dem, for de hilser som regel veldig hyggelig. Men stakkars, så kaldt det må være å stå i ro på gata hele dagen.
Søppel(sorterings)systemet. Men jeg har ikke skjønt helt hvordan det fungerer, så jeg tør ikke begi meg ut på noen utdypende forklaring. I grove trekk; man setter søpla på gata og så kommer det folk som først sorterer det og så selger det et sted.
_________________________________________________________________
(1) Mari og Trines generelle teorem for konvertering av krangas til NOK:
"Alt som koster under ti enheter av fremmed krangas, med unntak av pund, euro og ymse dollar, er å regne som gratis."
Når en buss-/subtebillett da koster under én krangas, er dette så tilnærmet gratis som det går an å få det.
2 kommentarer:
Blogg med fotnoter, Mari. Jeg er imponert!
Ifølge www.loscolectivos.com.ar:
- parkeringsplassene til bussane i Buenos Aires utgjer over 500.000 kvadratmeter, som visstnok er meir enn grunnflata til Montevideo.
- det er 45 000 personer direkte ansatt i "bussbransjen" berre i Buenos Aires.
Det er forøvrig det samme antallet som antall personer som reiser fram og tilbake til sentrum av Buenos Aires for å bruke hver kveld/natt på å på eget initiativ sortere søpla som vi setter i gata.
Legg inn en kommentar